Dette argumentet blir gjerne brukt i diskusjoner rundt elektrifisering av trafikken, men de færreste kan egentlig forklare det. Irriterende for alle dem som er kjent med tematikken. For det er ingenting som er så slitsom som å føre en diskusjon med noen som ukritisk gjentar påstander fra kommentarfeltene. Så la oss gå litt mer detaljert inn i materien.

 

Oversikt over kapitlene

  • Sjeldne jordmetaller: Ikke egentlig så sjeldne likevel?
  • Hvor mange sjeldne jordmetaller finnes i batteriet?
  • Og hva er greia med kobolt?
  • Oppsummering

Sjeldne jordmetaller: Ikke egentlig så sjeldne likevel?

Tilsammen 17 elementer fra periodesystemet regnes som «sjeldne jordmetaller».

De færreste vet at disse metallene ikke er så veldig sjeldne. Det selvmotsigende navnet stammer fra tiden der disse elementene ble oppdaget, og man ikke tidligere hadde observert dem.

Men hvor sjelden er egentlig sjelden? Svaret er ikke særlig sensasjonelt: Sågar bly eller kopper (helt nødvendig for dagens elektronikk) er sjeldnere i jordskorpen enn f.eks. det «sjeldne jordmetallet» neodym.

Allerede som barn lærer man at gull er sjeldent. Likevel teller det ikke som et «sjeldent jordmetall», selv om det er vanskeligere å finne enn det sjeldneste av de sjeldne jordmetallene: thulium.

*De sjeldne jordmetallene omfatter: Scandium, yttrium, lanthan, gadolinium, cerium, terbium, praseodym, dysprosium, neodym, holmium, promethium, erbium, samarium, thulium, europium, ytterbium, lutetium.

 

Hvor mange sjeldne jordmetaller finnes i batteriet?

Svaret er enkelt: 0 %.
Overrasket? I et elbilbatteri brukes metaller som aluminium, som er et av de vanligste metallene i jordskorpen med ca. 8 %. Og selv om litium og grafitt er en del sjeldnere enn aluminium, finner man disse like ofte som f.eks. kobolt, tinn og bly.

 

Og hva er greia med kobolt?

Når man tar opp kobolt, er det gjerne i samme åndedrag som de prekære tilstandene i gruvene til den største eksportøren Kongo. Hvor stort er problemet ved dette metallet?

Faktum er at den minste delen av verdens kobolt stammer fra gruver der man kan oppleve slike tilstander.

Den største delen av kongolesisk kobolt (84 % iflg. tyske Federal Institute for Geosciences and Natural Resources, 2017, s. 17) kommer allerede fra industrielle gruver drevet av internasjonale konserner, der sikkerhetsbrudd og barnearbeid kan utelukkes.

Og de store bilprodusentene har reagert på kritikken og sertifisert verdikjedene sine eller endret dem fullstendig. Siden Australia også har store forekomster og en lokasjonsfordel grunnet nærheten til de store batterifabrikkene i Kina, gjør at det blir stadig større investeringer i utvinningen der.

Dessuten er det blitt etablert ulike programmer, som gjør utvinningen av kobolt mer etisk, og det arbeides i høyt tempo med resirkuleringsløsninger og nye teknologier for at man i fremtiden skal gjøre seg helt uavhengig av Kongo.

 

Oppsummering

Sjeldne jordmetaller er ikke sjeldnere enn andre råstoffer, de har et villedende (foreldet) navn og brukes ikke i elbilenes batterier.

De store spillerne i bilindustrien har også et ønske om å jobbe med sitt grønne image. De er klar over at opprinnelsen til råstoffene som brukes er et stadig viktigere kjøpskriterium.